Hvorfor ser vi ikke sterkere tiltak for å redusere forbruk av rødt kjøtt?

Det finnes eksempler på upopulære politiske vedtak som har lykkes tross sin inngripen i vår ubestridte "frihet til å velge". Hva er annerledes med tiltak for å redusere forbruk av rødt kjøtt?

Reduksjon av rødt kjøtt blir ansett som forbrukernes ansvar. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Det anbefales at inntaket av rødt kjøtt reduseres, da høyt forbruk bidrar til kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen. Dette blir ansett som et folkehelseproblem i Norge, grunnet andelen mettet fett i rødt kjøtt. Likevel er dette noe politikerne tilsynelatende vegrer seg for å gripe fatt i. Reduksjon av rødt kjøtt blir ansett som forbrukernes ansvar.

Politikken handler derfor om å tilrettelegge for forbrukervalg gjennom informasjonskampanjer. Som vi skal se finnes det likevel eksempler som viser at hardere tiltak enn dette har vært brukt, og fungert i saker som gjerne ble regnet som privatsaker. De siste årene har også de negative konsekvensene rødt kjøtt har på klima og miljø blitt inkludert i debatten. Nå er det ikke bare helsen som blir truet gjennom forbruket av rødt kjøtt, men også jordas helse gjennom utslipp av klimagasser. Hvorfor blir ikke sterkere virkemidler brukt for å få ned forbruket av rødt kjøtt?

Melkefettdebatten

På 70- og 80-tallet, ble det kjent at fett i kosten var forbundet med hjerte- og karsykdommer, og ernæringsmyndighetene ønsket at den anbefalte mengden fett i kosten burde ligge på 30%. Fettet i kosten kom stort sett fra meieriprodukter og kjøtt. Et tiltak som ble foreslått av ernæringseksperter var å produsere en mager melk for å på den måten redusere det mettede fettet i befolkningens kosthold. Dette ble slått hardt ned på av landbruksmyndigheter og bøndene selv.

Det ble hevdet at dette ikke var noe befolkningen ville drikke og at en slik produksjon ville gå utover inntektene til bøndene. Men ernæringsmyndighetene presset på, og på 80-tallet ble det introdusert for markedet. Endringer i produksjonen ble gjennomført, samtidig som klare ernæringsråd angående mager melk ble formidlet til befolkningen. Dette medførte en enormt rask forbrukerendring til lettmelk. Dette skiftet i forbruksmønster viser at klare mål og konkrete tiltak på produksjonens side har en effekt på etterspørsel og forbruk hos befolkningen. Det tok imidlertid langt tid før dette ble gjennomført da det utløste en konflikt mellom landbruksinteresser og helseinteresser.

Røykeloven

Et annet eksempel på endringer i holdninger og forbruk er røyking. Det var mye debatt rundt innføring av røykeloven som i 2003 gjorde det forbudt å røyke på serveringssteder for å forhindre passiv røyking. Mange mente at dette var noe myndighetene ikke burde blande seg inn i. Etter at den ble innført har folks holdninger til loven og røyking endret seg drastisk. Det er nå vanlig at det ikke er tillatt med røyking på langt flere områder enn serveringssteder. Igjen er dette et eksempel på at harde tiltak har effekt på folks holdninger og oppførsel.

Interessekonflikter og makt

Debatten om røykeloven skiller seg fra de andre ved at det ikke var en sterk gruppe i samfunnet som hadde motstridende interesser slik man så angående lettmelken, men man kan jo tenke seg at dersom tobakk var noe Norge produserte hadde røykeloven møtt mye større motstand enn det den gjorde. Det var klare helsemessige ulemper med røyking som påvirket folkehelsen. Det samme kan sies om rødt kjøtt, men som i melkefettdebatten ser vi at helsehensynene kommer i konflikt med landbruksinteressene.

I min masteroppgave ser jeg nærmere på hvilken rolle klimaperspektivet spiller i denne konflikten mellom helsemyndighetene og landbruksmyndighetene om forbruket av rødt kjøtt. Gjennom klimaproblemet og den tilsynelatende sammenfallende agendaen for både klima- og helsemyndigheter angående reduksjon av rødt kjøtt, er det naturlig å anta at disse sektorene ønsker å samarbeide for å oppnå sine politiske mål gjennom dette tiltaket. Dette ser likevel ikke ut til å være tilfelle.

Gjennom mine funn ser det ut til at klima- og miljømyndighetene fører en politikk som er basert på premissene til landbrukssektoren - selv om samarbeidet mellom de to sektorene er sterkt. Kontaktflaten mellom ernæringsmyndighetene og klima- og miljømyndighetene er nærmest fraværende angående kjøtt og klima. Det er nettopp denne kommunikasjonsstrukturen jeg skal se nærmere på; for er det slik at denne strukturen og forholdet mellom sektorene forklarer hvorfor sterkere tiltak ikke blir iverksatt?

Høyt inntak av rødt kjøtt kan gjøre oss utsatt for bl.a. hjerte- og karsykdommer. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Emneord: kjøttforbruk, regulering, forbruker, miljø Av Hanna-Marie Titland Sørensen
Publisert 6. apr. 2016 14:21 - Sist endret 7. apr. 2016 12:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere