KTS – KJØTT TIL STRID?

Det vakte stor oppmerksomhet da Forsvaret i november 2013 annonserte at de skulle innføre den internasjonale kampanjen ”Kjøttfri Mandag” i alle landets spisemesser. To år etter er tiltaket enda ikke på plass.

Gjennom arbeidet med min masteroppgave på Senter for Utvikling og Miljø, har jeg forsket på utfordringene ved å innføre ”Kjøttfri Mandag” i Forsvarets spisemesser. I den sammenheng intervjuet jeg over 60 soldater om deres holdninger til eget kjøttforbruk. En av grunnene til at kampanjen ikke har vært vellykket er i følge flere beslutningstakere, kjøkkensjefer og kokker at soldatene rett og slett ikke ønsker å spise mindre kjøtt.

Skeptiske soldater

Ser man på statistikken, er mistanken sann; soldatene jubler ikke akkurat over kjøttfri mat. I spørreundersøkelsen jeg gjorde blant de vernepliktige, svarer 42 % at de synes det var vanskelig å redusere eget kjøttforbruk. En tredjedel av respondentene svarer at de er uenige i at kjøttforbruket bør reduseres med tanke på global rettferdig fordeling av ressurser. 27 % er uenige i at spisemessen i det hele tatt bør tilby vegetarmat. Altså er det slik man kunne anta, soldatene har ikke lyst til å redusere kjøttforbruket. Gruppesamtalene jeg hadde med soldatene ga meg en dypere innsikt i bakgrunnen for disse holdningene.

Vegetarmat er som å kun spise tilbehøret

Etter å ha snakket med soldatene satt jeg igjen med et sterkt inntrykk av at kjøtt spiller en sentral rolle i deres hverdag. Generelt er mat og måltidene høydepunkter og essensielt for trivsel og velferd. Etter lange timer med trening, vakt eller øvelser utendørs, er måltidene den viktigste kilden til ny energi, næring og motivasjon. Med høyt aktivitetsnivå er det viktig at måltidene skjer raskt og effektivt. Det er om å gjøre å bli god og mett på kort tid – og her spiller kjøtt en viktig rolle. Kjøtt metter og kjøtt gir energi. Dermed er et måltid uten kjøtt mangelfullt i soldatenes øyne.

Kjøtt er protein, mannemat og comfort food

Soldatenes prioritering av kjøtt reduserer denne matvaren til å være kun en kilde til næring, og da spesielt protein. Jakten etter protein ser ut til å ha størst betydning for hva de velger å putte på tallerkenen. I tillegg er kjøtt muskler. Og ved å spise muskler, bygges muskler. Kjøtt forbindes gjerne med maskulinitet og styrke – de samme assosiasjonene som knyttes til soldater og militærkultur. Videre er kjøtt ypperste sort av comfort food, og soldatene ser på kjøtt som belønning for slitet. De føler seg dermed snytt for disse godene når de blir servert et vegetarmåltid. Disse dyptliggende og sentrale betydningene av kjøtt er blitt en del av normen blant dem, og gjør at et tiltak for kjøttreduksjon faktisk virker provoserende.

Hvorfor må de ta fra oss kjøttet vårt?

I lys av denne innsikten i soldatenes forhold til kjøtt, kan vi forstå hvorfor de reagerer så negativt. Når kjøtt reduseres til protein, muskler og belønning, er det ikke rart vegetarmat virker skremmende næringsfattig. Mistankene de har til om de vil klare å holde energinivået stabilt på vegetarkost henger sammen med lite kunnskap om andre proteinkilder  og næringssammensetninger.

Ekte menn spiser ikke vegetarmat

Kjøtt ser ut til å være den viktigste komponenten i måltidet for mange soldater. Det er viktig å forstå i hvilken grad soldatidentiteten og Forsvarskulturen faktisk står i veien for implementeringen av Kjøttfri Mandag. Soldatene identifiserer seg med Forsvaret, og assosiasjonene knyttet til maskulinitet og styrke. Vegetarmat gir ikke de samme assosiasjonene, dermed går de nærmest til strid for å forsvare sin rett til å spise kjøtt. Kulturell identitet og normer skaper altså et hinder for kjøttreduksjon.

Lignende versjoner av denne teksten har tidligere stått på trykk i Soldatnytt og Utflukt.