Nettsider med emneord «Brasil»

Publisert 7. aug. 2015 11:33

En første lesning av statsbudsjettet gir liten grunn til optimisme for de av oss som ønsker at Norge skal spille en rolle i Latin-Amerika. Regionalbevilgningen blir kuttet med 40 millioner, fra 184 til 144, etter å ha bli kuttet med 41 millioner i fjor. Det betyr at dagens budsjett er 36 prosent lavere enn det som den rødgrønne regjeringen la frem før den gikk av i 2013. Samtidig er det 9 latinamerikanske land blant de 32 landene som Norge vil slutte å gi bistand til. Dermed kan det se ut som Norge er på vei ut av Latin-Amerika. Men det er bare halve sannheten. Norge skal fortsette å være tilstede via miljøsatsning og investeringer; det er penger til menneskerettighets- og demokrati-tiltak som sansynligvis reduseres. Det er skummelt i en region som i stadig større grad er preget av naturressurskonflikter og nye og gamle former for menneskerettighetsbrudd.

Publisert 7. aug. 2015 11:32

Denne uka annonserte Venezuelas nyvalgte president Nicolas Maduro sin plan for å bekjempe den eksplosjonsartede kriminaliteten. Den har mange elementer, men ett av dem er å sette militæret inn i kampen mot kriminelle. På den måten oppfyller han et valgkampløfte om en «mano dura» (jernhånd) politikk mot kriminelle. Det skjer på et tidspunkt da Mexico og Mellom-Amerika prøver ut nye metoder etter flere års blodbad som følge av mano dura og militarisering, og Organisasjonen for Amerikanske Stater gir ut en rapport som peker mot, om ikke en ny konsensus, så en felles vilje til å søke ikke-militære løsninger på alvorlige problemer. Situasjonen i Venezuela gir grunn til bekymring, men samtidig bringer den opp viktige spørsmål om hva som egentlig har forårsaket voldsbølgen. Å finne svar på det er ikke lett; utviklingen i Latin-Amerika det siste tiåret setter spørsmålstegn ved både robuste forskningsresultater og gamle venstredogmer. 

Publisert 7. aug. 2015 11:32

Av og til virker Latin-Amerika veldig langt borte, andre ganger rett på dørstokken. De siste ukene har det i alle fall for en del av oss i forskningsverdenen føltes som det siste – av flere årsaker. Stikkord er: utnevning av Alicia Bárcena som æresdoktor ved Universitetet i Oslo, og begynnelsen på prosessen som vil gjøre Norge til medlem av CEPAL, et Brasil som står foran et valg med avgjørende betydning for Norges største bistandssatsning, og sist – og ikke minst selv om det handler om et lite land: den NorLARNet-støttede konferansen om menneskerettighetskrisen på Hispaniola som har vakt  internasjonal oppsikt og fått regjeringen i den Dominikanske Republikk til å sende en representant. Alt minner oss på at verden er blitt liten.

Publisert 7. aug. 2015 11:32

(1) For en historisk analyse av dette, se: http://www.foreignaffairs.com/articles/41872/robert-d-crassweller/israel-and-latin-america-the-military-connection. (2) For en god analyse av utviklingen av forholdet mellom Latin-Amerika og Palestina, se Cecilia Baeza, América latina y la cuestión palestina (1947-2012).

Publisert 7. aug. 2015 11:32
Publisert 7. aug. 2015 11:32

I morgen drar klima- og miljøminister Tine Sundtoft til Lima for å lede den norske delegasjonen som allerede har vært i Peru en uke for å forhandle om mekanismer som kan legge til rette for en ny klimaavtale i Paris neste år. Så langt tyder lite på at de formelle resultatene kommer til å veie opp for klimautslippene som det innebærer å bringe 50 norske byråkrater til andre siden av jordkloden.  Dessverre vil sannsynligvis det mislykkede OPEC-møtet for to uker siden få større konsekvenser for det globale klimaet, i alle fall på kort sikt. Men Cop20 kan også være begynnelsen på en ny rolle for Latin-Amerika i global klimapolitikk – om man bruker anledningen til en mer omfattende debatt på hjemmebane.  

Publisert 7. aug. 2015 11:31
Publisert 4. jan. 2015 07:07

I år som i fjor: her kommer en oppsummering av året som gikk når det gjelder forholdet mellom Latin-Amerika og Norge, og en oversikt over hvordan de viktigste begivenhetene vil påvirke forholdet mellom Latin-Amerika og Norge. Igjen: ikke i prioritert rekkefølge.

Publisert 12. okt. 2014 07:14

Una primera lectura del  presupuesto nacional, ofrece pocos motivos de optimismo para aquellos de nosotros que deseamos que  Noruega  tenga un rol importante en América Latina. La  asignación regional se reducirá en 40 millones de kroner[1], de 184 a 144 millones, después de haber sido reducida en 41 millones el año pasado. Esto significa que el presupuesto actual es un 36 por ciento más bajo de  lo que el gobierno de coalición rojo-verde (Gobierno de Stoltenberg) dejó antes de su retiro en el año 2013. Al mismo tiempo,  hay  9 países latinoamericanos entre los 32 países, donde Noruega dejará de asistir económicamente. De esta manera, puede parecer que Noruega va saliendo de Latinoamérica. Pero esto  no es totalmente cierto,  Noruega seguirá estando presente a través del compromiso ambiental y las inversiones; será la asistencia económica en temas de derechos humanos y democráticos donde aparentemente tenderá a reducir. Esto preoccupa en una región que se caracteriza cada vez más por conflictos de recursos naturales y viejas y nuevas formas de violación contra los derechos humanos.

Publisert 13. mai 2014 08:28

To begivenheter siste uka har fått meg til å konkludere at flere land i Latin-Amerika står ved et veiskille: gårsdagens NorLARnet møte om Brasil og forige ukes CEPAL-møte. Det siste tiåret har bragt mange fremskritt, inkludert betydelig fattigdomsreduksjon og en liten, men historisk ulikhetsreduksjon. Men mye tyder på at man ikke oppnår videre fremskritt ved å bruke samme oppskriften: sosialpolitikk (inkludert kontaktoverføringsprogrammer), kombinert med et noe sterkere statlig engasjement i økonomien. For å komme videre kreves endringer både i økonomisk og politiske strukturer samt styrking av institusjoner. Det er ingen enkel sak. 

Publisert 24. feb. 2014 08:02

Denne uka har vår utenriksminister Børge Brende vært på Latin-Amerika tur og besøkt Colombia og Brasil. Skal man dømme etter uttalelser i løpet av reisen blir det ikke dramatiske endringer i Latin-Amerika politikken til denne regjeringen i forhold til Stoltenberg-regjeringen. Men samtidig som Brende forsikret om videre sterkt engasjement i fredsprosessen i Colombia eksploderte det i nabolandet Venezuela. Om krisa i Venezuela trekker ut bør det bekymre utenriksministeren og alle andre som håper på en avtale i Colombia.

Publisert 31. des. 2013 12:25

Året 2013 var et begivenhetsrikt år for Latin-Amerika og for forholdet mellom Norge og Latin-Amerika. Mye av det som skjedde i 2013 vil også få betydning for det kommende året og hvordan forholdet mellom Norge og Latin-Amerika vil utvikle seg. Her er min liste over de ti viktigste begivenhetene i ikke-prioritert rekkefølge.

Publisert 10. juni 2013 12:27

Denne uka hadde vi besøk av lederen (executive secretary formelt sett) for FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika (CEPAL), Alicia Bárcena. I tillegg til å være hovedperson i det tredje Latin American tendencies-seminaret (video og power points fra seminaret finner du her), underskrev hun en avtale med Norge om såkalt teknisk samarbeid. Det betyr samarbeid om forskning og utredning; i dette tilfellet om hva som fører til ulikhet og hvordan den kan bekjempes ved hjelp av sosialpolitikk, fiskal- og arbeidsmarkedspolitikk og bedre forvaltning av naturressurser. Bárcena uttrykte stor begeistring for den «norske modellen» for utjevning av forskjeller og bruk av naturressurser til det felles beste, og ikke minst nysgjerrighet på hvordan man har kommet frem til den «sosiale pakten» som ligger under. Å bruke den «norske modellen» som eksportartikkel får håret til å reise seg på hodet til antropologene blant oss, og selv de fleste økonomer har langt mer enn én kritisk innvending.  Jeg for min del tror at brukt med forsiktighet og en god dose pragmatisme kan det være en god idé å vise at summen av sosialpolitikk og statlig engasjement ikke nødvendigvis er kommunisme eller autoritære styresett, som ofte er konklusjonen som trekkes i Latin-Amerika. Samtidig er det sider ved «den norske modellen» som vil være lite nyttige i en latinamerikansk kontekst, det gjelder ikke minst naturressursavhengigheten.  

Publisert 6. mai 2013 21:44

I forrige uke var Obama på besøk i Mellom-Amerika og Mexico og tilbragte to dager i lille Costa Rica. Det var en vennskapelig tur med økonomisk og sosialt samarbeid og eksotisk sjømat og trøfler på menyen. Men det ble også tydelig at Latin-Amerika ikke finnes i USAs utenrikspolitikk. Regionen er delt i fire: Mexico og Mellom-Amerika-spørsmål er innenrikspolitikk, Brasil er stormaktspolitikk, Stillehavsalliansen er handelspolitikk, og resten er trøbbel.

Publisert 17. feb. 2013 21:10

Denne uka kom det en nyhet som gikk nærmest upåaktet hen i norske media: OECD avgjorde at penger som er bevilget til det brasilianske Amazonasfondet, som står på konto i Norge og ikke er utbetalt, ikke kan regnes med i Norges bistandsregnskap. Dermed røk Brasil med et pennestrøk ned fra å ha ligget på en førsteplass blant mottakere av norsk bistand til en åttende plass*, og Norge kan ikke lenger smykke seg med å gi over 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som bistand (Development Today, 1/2013, s.3). At pengene regjeringen har satt av til ordninger som Amazonasfondet ikke bidrar til 1-prosentsmålet kan få betydning for politikernes videre vilje til å bevilge penger til dem. Etter min mening er både Amazonasfondet og flere andre av de norske initiativene i Latin-Amerika i grenseland for hva som kan regnes som bistand, men man burde ikke kutte dem ut for det.  Snarere burde man gjøre som Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) har gjort: tydeliggjøre at samarbeide med Brasil dreier seg om partnerskap mot felles mål. Denne uka er det også frist for å søke på penger til samarbeid med brasilianske akademiske institusjoner, der SIU og Brasilianske CAPES spytter inn like mye i potten.

Publisert 26. mars 2012 11:39

Vi vet ikke hvilken retning politikken tar nå som Heiki Holmås overtar utviklingspolitikken og Bård Vegard Solhjell miljø. Det er blitt litt mindre enkelt å være en venn av sentrum-venstre regimene i Latin-Amerika enn det var for 6-7 år siden, for samtidig som de har fått til mye er det begått mange feil og man har ikke klart å kaste gamle nisser som klientilismen og populismen av lasset. Likevel er det i alle fall fire grunner til at tospannet Holmås og Solhjell ikke bør snu seg vekk fra Latin-Amerika.

Publisert 23. jan. 2012 12:38