Avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030 - Hvordan prioritere?

SUM kommenterer Civita sin rapport om bruk av fattigdomsreduksjon som styringsverktøy i norsk utviklingspolitikk.  Har "fattigdomsreduksjon" mistet mening som styringsverktøy i bistandspolitikken?

Photo: Michiel Van Balen via Flickr.

FN har gjennom Bærekraftsmålene vedtatt å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030.

Fattigdomsbekjempelse har vært regnet for et overordnet mål for norsk utviklingspolitikk i flere tiår. Men i praksis er bistanden underlagt en klynge av ulike mål, som for eksempel helse, utdanning, landbruk, godt styresett, menneskerettigheter m.m.

Men er det slik at «alle veier fører til fattigdomsreduksjon»? Eller bør fattigdomsreduksjon få status som det direkte og eneste målet for iallfall noe av bistanden?

I en tid der økonomisk vekst ikke vil bidra til en like sterk reduksjon i fattigdom som vi har sett til nå må Norge bestemme seg for hvilke bidrag man har mest tro på og hvordan disse skal gjennomføres. Om Norge skal gi mer effektive bidrag til å avskaffe fattigdom, kreves det at man bestemmer seg for at det er nettopp dette man skal gjøre, og deretter hvordan.

Vi spør: Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Program

Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun fra Civita og SUM presenter rapporten "Veier ut av fattigdom. Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030?"

Kommentarer ved Benedicte Bull og Dan Banik

Publisert 20. okt. 2017 15:28 - Sist endret 24. okt. 2017 11:58