English version of this page

Hvordan blir klimaendringene skildret i mediene?

I den senere tid har vi sett en endring fra fokus på dramatiske konsekvenser av klimaendringer til større fokus på teknologiske løsninger. Men ruster dette oss til å delta i arbeidet for en klimavennlig framtid?

Dekningen av klimaendringene i mediene fra det oljerike Vestlandet har et dominerende fokus på det grønne skiftet og teknologiske løsninger, sier Marken. Bilde: Pexels.com

Tradisjonelt har media fokusert på de ekstreme konsekvensene av klimaendringer og på usikkerhet rundt klimaforskning. Det har blitt lagt vekt på de dramatiske aspektene av klimaendringer, og man har ofte brukt dommedagsbilder.

Nyere forskning viser imidlertid en endring i hvordan mediene skildrer klimaendringer. For det første er fokuset på usikkerhet mindre, og grunnlaget for klimaendringene fremstilles som mer ubestridelige. Dette reflekterer trolig det faktum at 97% av alle klimaforskere er enige om at klimaendringer er menneskeskapte og at det haster med en stor innsats for å redusere utslippene våre. Den andre forandringen er at media har gått fra å fokusere på konflikt og drama til teknologiske løsninger.

Dette stemmer overens med resultatene i en ny masteroppgave fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med oppgaven studerte Anja Marken hvordan media fra det oljerike Vestlandet diskuterte klimaendringer. Hun studerte avisen Bergens Tidene, nyhetssiden Sysla og magasinet Energi og Klima.

Anja Marken, Masterstudent, SUM, UiO.

Min forskning viser at mediedekning av klimaendringer på vestkysten av Norge hadde et overveldende fokus på det grønne skiftet og teknologiske løsninger, sier Marken.

Dette er i tråd med den generelle oppfatningen i befolkningen. Ifølge studien "European Perception of Climate Change", var 56% av de norske respondentene enige om at vitenskap og teknologi til slutt ville løse våre problemer med klimaendringer.

Marken hevder at disse medienes fokus på klimaendringer ikke mobiliserer klimavennlig handling, men at det nesten har motsatt effekt.

Leserne kan sitte igjen med et inntrykk av at utvikling av ny teknologi er den eneste løsningen for klimakrisen. Dette kan føre til at folk tenker at det ikke er mye de selv kan gjøre.

Det sterke fokuset på teknologiske løsninger kan ha en distanserende effekt på leserne, sier hun.

Hva er journalistens rolle i kampen mot klimaendringer?

Journalistene som ble intervjuet i studien hadde forskjellige meninger om medias rolle. Noen av journalistene hevdet at de må være objektive, nettopp derfor kan de ikke ha en "agenda". Marken hevder imidlertid at det da er mer sannsynlig at journalistene ender opp med å videreformidle enkelte interessegruppers dagsorden og interesser:

Med noen unntak har de fleste journalister i Norge ikke nok kunnskap om klimaendringer for å skrive grundige artikler om emner relatert til det. Dette betyr også at de ikke har nok kunnskap til å prege debatten, de presenterer bare informantenes perspektiver, sier Marken.

Journalistene definerte klimaendringer på varierende måter. Noen så det som en krise, og hevdet at media er ansvarlig for å holde debatten levende. Andre definerte klimaendringer som nettopp «endringer i klima», og brukte bare sterke ord som krise hvis deres informanter selv brukte disse ordene.

I følge Marken var journalister fra Bergens Tidende og Sysla mer opptatt av å være objektive, mens journalister fra Energi og Klima hadde en agenda de ønsket å formidle, og jobbet aktivt med å prege debatten. Dette gjorde de for eksempel ved å argumentere for at fortsatt oljeleting er en finansiell risiko. Dermed rokker de ved den dominerende oppfatningen om at olje- og gassproduksjon er nødvendig.

Er mer informasjon svaret?

Mediene har utvilsomt en sterk stemme når det kommer til å forme folks oppfatning av klimaendringer og ansvaret for konsekvensene. Nyere studier gjort av klimapsykologer, som Per Espen Stoknes, har vist at mer informasjon og fakta ikke automatisk fører til atferdsendringer.

Folk har en tendens til å tro at klimatrusselen ikke angår dem, og at det uansett vil komme teknologiske løsninger på problemet, sier Marken.

Klimaformidlere har svart på dette med mer informasjon og fakta, noe som ikke automatisk fører til atferdsendringer.

Min konklusjon er at om nordmenn skal være mer engasjert i klima, må dekningen av klimaendringer være mer knyttet til deres daglige liv og ambisjoner. Ved å knytte globale klimaendringer til lokale forhold, ved hjelp av metaforer for å forklare vitenskapelige begreper, i tillegg til å fokusere på løsninger og resultater, kan mediene gi folk håp og inspirasjon til å delta i arbeidet for en klimavennlig framtid.

 

Anja Marken har nettopp levert masteroppgaven "Reframing climate change communication in the Norwegian west coast media" på SUM, UiO. Den blir snart tilgjengelig på DUO Vitenarkiv.

Av Hilde Holsten og Charlotte Kildal
Publisert 8. jan. 2018 10:57 - Sist endret 9. jan. 2018 14:02