På kunnskapsdiplomatisk gruppereise til et kriserammet Brasil

Forrige uke var 60 norske forskere og kunnskapsbyråkrater, meg inkludert, på gruppereise til Brasil, ledet an av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hensikten med turen har vært å styrke det akademiske samarbeidet med Brasil, som en oppfølging av regjeringens Panorama-strategi. På det offisielle programmet var blant annet seminarer: om fornybar energi, klima, råvareproduksjon og Brasil som en utenrikspolitisk aktør. På tross av å være en litt pussig blanding av forskningsformidling og fesjå, kom det mye ut av dem. Likevel var nok det viktigste med turen et hektisk møtekjør som de ulike delegasjonsmedlemmene har hatt individuelt. Kunnskapsministeren signerte avtale med Brasils utdanningsminister José Mendonça Filho, men en lang rekke andre avtaler ble også signert. Det er derfor liten tvil om at reisen har vært særdeles produktiv, men jeg har likevel tre bekymringer når det gjelder oppfølgingen.

Jeg har vært på offisiell delegasjon i Brasil en gang før. Det var i 2011 da regjeringens Brasil-strategi ble presentert i utenriksministeriet Itamaraty i Brasilia. Konteksten for de to reisene kunne ikke vært mer forskjellig. I 2011 var Brasil på vei mot å bli en økonomisk og politisk stormakt, og ingen så noen umiddelbar ende på økonomisk vekst, fattigdomsreduksjon og stadig styrket demokrati. Denne reisen kommer midt i en økonomisk krise og et stormløp fra for å eliminere både politikken og politikerne som ledet Brasil gjennom «boomen». Avsettelsen av president Dilma Rouseff 31. August var det foreløpige klimakset i den prosessen, men langt fra slutten. Nå følger budsjettkutt, privatisering og reduksjon i sosiale rettigheter, mens politikere blir arrestert i hopetall. Hele verden står ikke lenger i kø for å bli den «foretrukne samarbeidspartneren» for Brasil, som daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre uttrykte Norges målsetning i 2011.

Noen har kritisert siste ukas tur, og mener det er uheldig å sende en så topptung delegasjon så kort tid etter presidentavsettelsen. Noen peker på at tematikken har vært snever, mens andre har ment at det kan oppfattes som et bifall til den nye regjeringen, og at kan være vanskelig å orientere seg i et politisk og administrativt landskap som er i ferd med å snus på hodet. Jeg er ikke så bekymret for det. Brasiliansk akademia har i første omgang merket omveltningene i form av budsjettkutt. I en slik situasjon er kanskje internasjonalt samarbeid enda viktigere enn før. 

Fra seminaret i Sao Paõlo. Foto: Torkjell Leira
Fra seminaret i São Paolo. Foto: Torkjell Leira

Må følges opp med penger

Bekymringen er derimot om man vil følge opp avtalene med bevilgninger i etterkant. Per dato er det bare Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) som har midler øremerket til Brasil gjennom Utforsk og Intpart. De er ikke rettet mot forskning men først og fremst utveksling og undervisningssamarbeid, og det er heller ikke store summer det er snakk om. Uten at noe gjøres med det, kan avtaler fort bli meningsløse dokumenter, og festtalene lite mer enn underholdning. 

Nedprioritering av samfunnsfag og humaniora

Den andre bekymringen jeg har er nedprioriteringen av samfunnsvitenskap og humaniora som programmet for turen reflekterer. I Brasilia og São Paolo var programmet utelukkende viet til teknologifag. I Rio var det noe mer blandet, men kun siste dagens seminar om Brasil-Norge relasjoner og Brasil i internasjonal politikk dreide seg først og fremst om samfunnsfag. Det stod i sterk kontrast til hvor sterkt Kunnskapsministeren uttrykte behovet for kunnskap om samfunn og kultur for å styrke relasjonene mellom Norge og Brasil. Også flere representanter for både næringsliv og teknologi- og naturvitenskap ga uttrykk for behovet for samarbeid med samfunnsvitere og humanister. I andre tilfeller ser jeg et mer objektivt behov: når representanter for norske selskap kan slenge om seg med paternalistiske fraser som "vi må se til å utvikle disse lokalsamfunnene" og "vi må sørge for å få litt entreprenør-spirit inn i disse landsbyene", slik de gjorde på seminar i Rio, så kan man lure på hvilket århundre man er kommet til. og virkelig se behovet for samarbeid med antropologer, sosiologer og historikere.

Men slikt kan bli vanskelig i en situasjon der det ikke er blitt gitt noen signaler om videreføring av Latin-Amerika programmet i forskningsrådet som tar slutt til neste år (og ikke hatt midler til nye prosjekter siden 2014), eller noen form for oppfølging av det. Vi ser også at det stadig skjæres ned på portugisiskopplæringen ved universitetene. Ved Universitetet i Oslo er det nå bare en fast vitenskapelig ansatt som underviser i portugisisk, og ved Universitetet i Bergen er det ingen etter at et tilsatt Brasil-professorat ble trukket tilbake. I en liten spørreundersøkelse utført av Leiv Marsteintredet svarte bare 3 av 50 norske Latin-Amerika forskere at det har gode portugisisk-kunnskaper. Det tilsvarende tallet for spansk var 32.

Må ikke skape servile kunnskapsdiplomater

Den tredje bekymringen dreier seg om hva det vil bety for akademisk frihet å være en del av et «kunnskapsdiplomati». Den norske generalkonsulen sa på et av seminarene at kunnskapsdiplomati nå er blant konsulatets «core business». Vi som akademikere skal være glade for at myndighetene har gitt oss en viktig rolle i relasjonene mellom Norge og Brasil, og støtter videre samarbeid. Men vi må passe oss for å komme dit hen at vi blir underlagt de samme «diplomatiske spillereglene» som diplomatiet selv, eller redusere oss selv til å bli akademiske teknokrater. På den siste dagens seminar om Brasil som en «mellomstormakt» snakket man om Brasils rolle i verden som om ingenting skulle ha hendt med det latinamerikanske prosjektet, som Brasil var en del av, og som hadde som hensikt å utfordre USAs hegemoni og bidra til en multipolær verdensorden. Og det på tross av at den første ubestridte lederen for dette prosjektet, ex-president Lula kan bli fenglset, og det latinamerikanske prosjektet synes å ha mistet både fart og retning. Jeg får bare håpe at årsaken til den noe apolitiske debatten ikke var tilstedeværelsen fra brasiliansk UD.

Seminaret fredag var i det gamle utenriksdepartementet i sentrum av Rio de Janeiro
Seminaret på fredag var i det gamle utenriksdepartementet (Itamaraty) i Rio de Janeiro. Foto: Benedicte Bull

Men på mange måter er det opp til oss å sørge for at vi ikke blir servile diplomater på tross av å være en del av et kunnskapsdiplomati. Dagene i Brasil har overbevist meg om at vi både har en kunnskapsminister og ledere ved sentrale utdanningsinstitusjoner som er genuint interessert i å styrke Brasil-samarbeidet på flere fronter, og venter spent på oppfølgingen. 

By Benedicte Bull
Published Sep. 25, 2016 9:42 PM - Last modified Sep. 26, 2016 11:20 AM

God artikkel. Jeg deler som tidligere portugisiskstudent absolutt denne bekymringen. Uten visse viljesterke og innsatsvillige personer, hadde portugisiskstudiet for lengst vært nedlagt.

heidijan - Mar. 10, 2017 12:24 PM

Mengembalikan Akun Line Lama Ingatlah bahwa LINE ID sangat penting sehingga teman Anda dapat menambahkan teman dengan akun LINE Anda. Tapi bagaimana jika akun LINE Anda dihapus atau dihapus? Tentu semua kontak teman dan data game line akan terhapus atau hilang juga. Kali ini saya akan membagikan cara mengembalikan ID LINE yang dihapus, pertimbangkan hal berikut.

cara buat akun@webid.uio.no - Aug. 9, 2017 12:16 PM

French is our official language,” said Adzoble. “We went to school and took English as a second language, but no one really takes that seriously. We have two or Ubah Sandi Gmail three hours of English class, but no one pays that much attention to it, so they don’t speak English all that wel

cara buat akun@webid.uio.no - Aug. 11, 2017 10:41 AM

Adzoble managed to hang on, graduating advanced individual training in military occupational specialty 92A, automated logistical specialist Login Line Menggunakan Facebook (supply) at Fort Lee, Va., with honors

cara buat akun@webid.uio.no - Aug. 11, 2017 10:42 AM
Add comment

Log in to comment

Not UiO or Feide account?
Create a WebID account to comment